Snartur til Georgia!

I helgen var vi en snartur til Georgia. Vi dro tidelig fredag morgen med Emilia og Marcin (polske volontører) til hovedstaden, Tbilisi. Der møtte vi en venn av Emilia som tok oss med til hotellet hvor Signe og jeg skulle sove. Der skiltes vi, så Signe og jeg var på egenhånd. Vi var pittelitt bekymret over hvordan vi skulle gjøre oss forstått, men som vi fort forsto snakket mange flere engelsk i Georgia enn i Armenia. Vi sløste ikke bort tid på å være på hotellet, så vi dro rett til Freedom square hvor vi fikk kart over Tbilisi på et informasjons senter.

På kartet stod det flere spisesteder enn i lonely planet boken, så vi valgte en som ikke var langt fra Freedom Square. Det var en røykfullt cafe hvor vi bestilte pizza. Den var så stor at vi fikk hele to biter hver! Vi bestemte oss derfor for å gå gjennom gamlebyen over ene broen og gå til nærmeste McDonalds. I gamlebyen så vi mange kirker, men gikk ikke inn i noen av dem. Når vi etter hvert kom frem til broen viste det seg at det ville bli vanskeligere enn vi først hadde trodd og komme oss til målet. Vi måtte på en eller annen måte krysse motorveien. Hva er vel da bedre enn å risikere livet ved å gå rett over veien? Vi prøvde flere underganger, men kom aldri dit vi skulle. På veien så vi et radisson sas hotell, som vi måtte ha bilde av. Etter å ha gått ganske lenge kom vi endelig fra til McDonalds hvor vi spiste lunsj nr.2. Denne gangen ble vi faktisk mette.

I lonely planet boken står det om en kino som har engelsk tekst og av og til engelsk tale på filmene de viser, så vi dro dit for å prøve å finne New Moon. Det bød på litt problemer når vi ikke fant kinoen i det hele tatt. Vi gav til slutt opp, gikk på butikken og snopa litt og så dro vi tilbake på hotellet. Vi var i grunn utslitt! På hotellet hadde vi Disney channel, først gang med engelsk talende tv så vi før vi sovnet rundt ti så vi på tv.

Vi hadde avtalt med de som jobbet på hotellet at vi skulle ha frokost klokken ni, så kvart på ni sto jeg opp og dusjet. Vi hadde dusj med skikkelig trykk!! Og varmt vann hele tiden! Dusjen vi har i Vanadzor har ikke noe særlig trykk og varmen på vannet varierer veldig de gangene vi faktisk har nok vann til å dusje. Til frokost fikk vi servert brød, egg og ost, og bare te å drikke. Flaks vi hadde brus på rommet så vi fikk drukket litt når vi kom opp igjen. Etter Signe hadde dusjet dro vi ut for å finne et helgemarked som er nede ved elven. Vi fant markedet ganske fort, men samme problemet som i går oppstod. Vi kom oss ikke over motorveien uten å risikere livet. Vi fant et overgangsfelt, men det hadde ikke noen funksjon.. Ingen stoppet for oss. Når vi endelig kom oss over, var det egentlig ikke så mye å se der. Bare gammalt skrot og en del malerier. Vi bestemte oss for å se om vi fant noen butikker i nærheten i stedet. Vi gikk rundt i noen bakgater, men fant ikke noe særlig av interesse. Vi gikk tilbake til hovedgaten (uten og møtte krysse motorveien!) og fant en koselig kafé hvor vi spiste lunsj. Etterpå bestemte vi oss for å gå oppover hovedgaten. Vi gikk innom en del butikker og vi fikk kjøpt noen julegaver. Vi kjøpte også postkort, så vi satt oss ned på en kafé og skrev. På vei ned igjen samme gaten stoppet vi på en butikk vi var innom før på dagen. Signe kjøpte seg en bukse, og jeg en genser. Deretter dro vi tilbake på hotellet. Igjen var vi slitne. Vi satt oss til å se på Disney channel. Senere bestemte vi oss for å dra ned til sentrum for å spise middag. Når vi gikk ut av metroen møtte vi de samme to guttene som vi møtte før på dagen utenfor metroen og dagen før inne på metroen. Vi ble alle helt satt ut av å møte på hverandre igjen. Hva er sjansen for det i en så stor by som Tbilisi?

Vi gikk på en Kina restaurant. Vi satt der en god stund, og etter vi var ferdig å spise drøyde vi ut tiden litt til. Vi ville ikke sovne igjen klokken ti i dag igjen. Når det var på tide å betale gikk det opp for oss at vi kanskje ikke hadde nok kontanter. Vi fikk en smule panikk, for vi visste ikke om de tok kort eller ikke. Det gjorde de heldigvis så vi slapp å gå for å finne en minibank. Tror ikke vi har sett en eneste plass i Vanadzor hvor de tar kort inne på en butikk eller restaurant. Vi dro etter hvert tilbake til hotellet. Der så vi slutten på en film på Disney channel før vi la oss til å sove.

Neste morgen var det frokost enda tidligere. I tillegg hadde vi glemt å skru på vekkerklokke, så vi forsov oss en smule. Etter frokost gikk vi opp igjen på rommet og dusjet. Istedenfor for å dra inn til sentrum gikk vi i dag i område rundt hotellet. St.Trinity chuch var like ved hotellet så det var første stopp. Det var en gigantisk kirke med gulltak. Vi prøvde å gå inn, men siden det var søndag var et stappfullt inni kirken så vi så ikke så mye. Vi gikk litt rundt i hagen før vi gikk videre. Presidentboligen var neste stopp. Vi så ikke så mye på grunn av gjerde og alle vaktene som sto i nærheten. Vi telte vaktene fra selve huset og ned til broen (kanskje 500m) og vi telte 20 stk. Deretter prøvde vi å finne et postkontor for å sende kortene vi skrev dagen før. Det første vi fant var helt forlatt, så vi gikk inn på hotellet rett ved (radisson sas) å spurte om de viste om et annet postkontor. Det gjorde de, men det var stengt. Like ved var det en restaurant, så vi satt oss der og spiste lunsj. Det var restauranten på Mariott hotell, så det var litt dyrt men vi fikk virkelig nok mat! Ingen av oss klarte å spise opp.

Vi gikk tilbake på butikken vi handlet julegaver dagen før og kjøpte gaver til Ofelya og Nona. Deretter dro vi til hotellet. Igjen så vi på Disney channel. Det var ikke noe spennende på, så jeg sovnet. Jeg sov nesten en time. Når jeg våknet bestemte vi oss for å dra og se om vi fant noen plass å shoppe. Vi dro til området hvor den første McDonaldsen vi var på ligger. Der fant vi mange butikker, men vi kjøpte ikke noe. Etter hvert bestemte vi oss for at det var på tide å spise noe, selv om vi egentlig ikke var så sultne. Vi gikk til kafeen vi spiste lunsj på dagen før. Vi drøyde ut tiden så vi ikke kom tilbake på hotellet så tidelig. Vi kjøpte med oss sjokoladecroissant når vi gikk. På hotellet pakket vi det vi kunne så vi slapp å gjøre det tidelig neste dag. Vi la oss ikke alt for sent siden vi måtte tidelig opp.

Ti over halv sju sto vi opp mandag morgen. Vi spiste frokost klokken sju, og kjørte til busstasjonen klokken halv åtte. Med litt hjelp av en drosje sjåfør fant vi en marshutka til Yerevan. De fortalte oss at det gikk en marshutka til Vanadzor klokken ti, men vi orket ikke vente. Halv ni kjørte vi av gårde. Vi kjørte heldigvis en annen vei en vi gjorde til, så det var ikke så humpete. Veien vi kjørte hjem var mye kortere også. Vi hadde ingen problemer på grensen heller, men vi brukte mye lenger tid enn de andre pga. visum. De var iskaldt, men det hjalp ikke å komme inn igjen i bussen. Vi fikk ikke igjen varmen før vi var hjemme i leiligheten og hadde skrudd gassen på fullt. På bussen var det en mann/gutt som snakket ganske bra engelsk så han hjalp oss med å kommunisere med vaktene på grensen og bussjåføren, selv om vi hadde klart oss uten tolk.