På mandag, litt etter vi kom hjem fra Georgia, kom Ani og Lilit for å filme at vi lager vafler. De hadde et prosjekt på skolen som gikk ut på å presentere et lands kjøkken. Deres gruppe valgt Norge, så vi sa ja til å hjelpe dem. De var på besøk med oss forrige onsdag også, for å få vite oppskrift på vafler og for å få teksten på ”ja, vi elsker”. De hadde med seg ei venninne som filmet for dem også. Jeg laget vaffelrøre mens jeg forklarte og de filmet. De fortalte også at de skulle prøve å lage lutefisk, men istedenfor å lage skikkelig lutefisk skulle de ha ost på. Vi avtalte og møtes klokken ett neste dag, slik at vi kunne være med å se presentasjonen. Vi var virkelig spent på hva de hadde forberedt. Ingen av oss har hørt om ”lutefisk” med ost.
Vi møtte jentene ved MaxBurger. Når vi kom til skolen hadde alle i gruppen til Ani og Lilit på seg svarte skjørt, hvit bluse og rød vest. De sa det skulle forestille bunad, men vi syns de så mer ut som servitører. De hadde også pyntet et bord hvor de hadde maten de hadde tilberedt. De hadde hvit duk som var pyntet med røde, hvite og blå servietter. Det hele minnet oss om 17.mai. I tillegg til vafflene og ”lutefisken” hadde de også tilberedt brødskiver med sild og gløgg, som egentlig var varm vin.
Presentasjonen begynte med at Lilit la frem basis informasjon om Norge og at hun introduserte oss. Deretter viste de en film fra youtube. Som egentlig er en tullefilm, men som likevel er ganske sann. Så gikk de videre til at alle i gruppen snakket om norsk tradisjonell mat som for eksempel lutefisk, kjøttkaker, smalehove, brunost og viltmat. Det var ikke noe vi ikke kunne si oss enig i, så de har gjort en god jobb. De sa til og med at disse rettene var typiske søndagsmiddager eller bare for spesielle anledninger, men de nevnte ikke så mye om hverdagsmat. De viste en film som besto av mange matbilder, og deretter filmen hvor vi lager vafler. Helt til slutt viste de en film av Aleksander Rybak når han vant eurovision. De hadde laget en liten dans til også.
Det var en gruppe til, som hadde valgt Kina. De var ikke like godt forberedt som den andre gruppen, og hadde en mye kortere presentasjon. De hadde tilberedt ”fortune cookies” og te.
Vi syns det hele var utrolig artig! Morsomt å se hvordan andre oppfatter norsk mat og norske tradisjoner. Det var også folk fra tv der, som drev og filmet. Vi syns de filmet oss hele tiden.. Vi fikk vite noen dager senere at jeg hadde vært på tv, men at de ikke hadde sett Signe. Vi viste ikke om det så vi fikk ikke sett det, men det er kanskje like greit!
mandag 7. desember 2009
Snartur til Georgia!
I helgen var vi en snartur til Georgia. Vi dro tidelig fredag morgen med Emilia og Marcin (polske volontører) til hovedstaden, Tbilisi. Der møtte vi en venn av Emilia som tok oss med til hotellet hvor Signe og jeg skulle sove. Der skiltes vi, så Signe og jeg var på egenhånd. Vi var pittelitt bekymret over hvordan vi skulle gjøre oss forstått, men som vi fort forsto snakket mange flere engelsk i Georgia enn i Armenia. Vi sløste ikke bort tid på å være på hotellet, så vi dro rett til Freedom square hvor vi fikk kart over Tbilisi på et informasjons senter.
På kartet stod det flere spisesteder enn i lonely planet boken, så vi valgte en som ikke var langt fra Freedom Square. Det var en røykfullt cafe hvor vi bestilte pizza. Den var så stor at vi fikk hele to biter hver! Vi bestemte oss derfor for å gå gjennom gamlebyen over ene broen og gå til nærmeste McDonalds. I gamlebyen så vi mange kirker, men gikk ikke inn i noen av dem. Når vi etter hvert kom frem til broen viste det seg at det ville bli vanskeligere enn vi først hadde trodd og komme oss til målet. Vi måtte på en eller annen måte krysse motorveien. Hva er vel da bedre enn å risikere livet ved å gå rett over veien? Vi prøvde flere underganger, men kom aldri dit vi skulle. På veien så vi et radisson sas hotell, som vi måtte ha bilde av. Etter å ha gått ganske lenge kom vi endelig fra til McDonalds hvor vi spiste lunsj nr.2. Denne gangen ble vi faktisk mette.
I lonely planet boken står det om en kino som har engelsk tekst og av og til engelsk tale på filmene de viser, så vi dro dit for å prøve å finne New Moon. Det bød på litt problemer når vi ikke fant kinoen i det hele tatt. Vi gav til slutt opp, gikk på butikken og snopa litt og så dro vi tilbake på hotellet. Vi var i grunn utslitt! På hotellet hadde vi Disney channel, først gang med engelsk talende tv så vi før vi sovnet rundt ti så vi på tv.
Vi hadde avtalt med de som jobbet på hotellet at vi skulle ha frokost klokken ni, så kvart på ni sto jeg opp og dusjet. Vi hadde dusj med skikkelig trykk!! Og varmt vann hele tiden! Dusjen vi har i Vanadzor har ikke noe særlig trykk og varmen på vannet varierer veldig de gangene vi faktisk har nok vann til å dusje. Til frokost fikk vi servert brød, egg og ost, og bare te å drikke. Flaks vi hadde brus på rommet så vi fikk drukket litt når vi kom opp igjen. Etter Signe hadde dusjet dro vi ut for å finne et helgemarked som er nede ved elven. Vi fant markedet ganske fort, men samme problemet som i går oppstod. Vi kom oss ikke over motorveien uten å risikere livet. Vi fant et overgangsfelt, men det hadde ikke noen funksjon.. Ingen stoppet for oss. Når vi endelig kom oss over, var det egentlig ikke så mye å se der. Bare gammalt skrot og en del malerier. Vi bestemte oss for å se om vi fant noen butikker i nærheten i stedet. Vi gikk rundt i noen bakgater, men fant ikke noe særlig av interesse. Vi gikk tilbake til hovedgaten (uten og møtte krysse motorveien!) og fant en koselig kafé hvor vi spiste lunsj. Etterpå bestemte vi oss for å gå oppover hovedgaten. Vi gikk innom en del butikker og vi fikk kjøpt noen julegaver. Vi kjøpte også postkort, så vi satt oss ned på en kafé og skrev. På vei ned igjen samme gaten stoppet vi på en butikk vi var innom før på dagen. Signe kjøpte seg en bukse, og jeg en genser. Deretter dro vi tilbake på hotellet. Igjen var vi slitne. Vi satt oss til å se på Disney channel. Senere bestemte vi oss for å dra ned til sentrum for å spise middag. Når vi gikk ut av metroen møtte vi de samme to guttene som vi møtte før på dagen utenfor metroen og dagen før inne på metroen. Vi ble alle helt satt ut av å møte på hverandre igjen. Hva er sjansen for det i en så stor by som Tbilisi?
Vi gikk på en Kina restaurant. Vi satt der en god stund, og etter vi var ferdig å spise drøyde vi ut tiden litt til. Vi ville ikke sovne igjen klokken ti i dag igjen. Når det var på tide å betale gikk det opp for oss at vi kanskje ikke hadde nok kontanter. Vi fikk en smule panikk, for vi visste ikke om de tok kort eller ikke. Det gjorde de heldigvis så vi slapp å gå for å finne en minibank. Tror ikke vi har sett en eneste plass i Vanadzor hvor de tar kort inne på en butikk eller restaurant. Vi dro etter hvert tilbake til hotellet. Der så vi slutten på en film på Disney channel før vi la oss til å sove.
Neste morgen var det frokost enda tidligere. I tillegg hadde vi glemt å skru på vekkerklokke, så vi forsov oss en smule. Etter frokost gikk vi opp igjen på rommet og dusjet. Istedenfor for å dra inn til sentrum gikk vi i dag i område rundt hotellet. St.Trinity chuch var like ved hotellet så det var første stopp. Det var en gigantisk kirke med gulltak. Vi prøvde å gå inn, men siden det var søndag var et stappfullt inni kirken så vi så ikke så mye. Vi gikk litt rundt i hagen før vi gikk videre. Presidentboligen var neste stopp. Vi så ikke så mye på grunn av gjerde og alle vaktene som sto i nærheten. Vi telte vaktene fra selve huset og ned til broen (kanskje 500m) og vi telte 20 stk. Deretter prøvde vi å finne et postkontor for å sende kortene vi skrev dagen før. Det første vi fant var helt forlatt, så vi gikk inn på hotellet rett ved (radisson sas) å spurte om de viste om et annet postkontor. Det gjorde de, men det var stengt. Like ved var det en restaurant, så vi satt oss der og spiste lunsj. Det var restauranten på Mariott hotell, så det var litt dyrt men vi fikk virkelig nok mat! Ingen av oss klarte å spise opp.
Vi gikk tilbake på butikken vi handlet julegaver dagen før og kjøpte gaver til Ofelya og Nona. Deretter dro vi til hotellet. Igjen så vi på Disney channel. Det var ikke noe spennende på, så jeg sovnet. Jeg sov nesten en time. Når jeg våknet bestemte vi oss for å dra og se om vi fant noen plass å shoppe. Vi dro til området hvor den første McDonaldsen vi var på ligger. Der fant vi mange butikker, men vi kjøpte ikke noe. Etter hvert bestemte vi oss for at det var på tide å spise noe, selv om vi egentlig ikke var så sultne. Vi gikk til kafeen vi spiste lunsj på dagen før. Vi drøyde ut tiden så vi ikke kom tilbake på hotellet så tidelig. Vi kjøpte med oss sjokoladecroissant når vi gikk. På hotellet pakket vi det vi kunne så vi slapp å gjøre det tidelig neste dag. Vi la oss ikke alt for sent siden vi måtte tidelig opp.
Ti over halv sju sto vi opp mandag morgen. Vi spiste frokost klokken sju, og kjørte til busstasjonen klokken halv åtte. Med litt hjelp av en drosje sjåfør fant vi en marshutka til Yerevan. De fortalte oss at det gikk en marshutka til Vanadzor klokken ti, men vi orket ikke vente. Halv ni kjørte vi av gårde. Vi kjørte heldigvis en annen vei en vi gjorde til, så det var ikke så humpete. Veien vi kjørte hjem var mye kortere også. Vi hadde ingen problemer på grensen heller, men vi brukte mye lenger tid enn de andre pga. visum. De var iskaldt, men det hjalp ikke å komme inn igjen i bussen. Vi fikk ikke igjen varmen før vi var hjemme i leiligheten og hadde skrudd gassen på fullt. På bussen var det en mann/gutt som snakket ganske bra engelsk så han hjalp oss med å kommunisere med vaktene på grensen og bussjåføren, selv om vi hadde klart oss uten tolk.
På kartet stod det flere spisesteder enn i lonely planet boken, så vi valgte en som ikke var langt fra Freedom Square. Det var en røykfullt cafe hvor vi bestilte pizza. Den var så stor at vi fikk hele to biter hver! Vi bestemte oss derfor for å gå gjennom gamlebyen over ene broen og gå til nærmeste McDonalds. I gamlebyen så vi mange kirker, men gikk ikke inn i noen av dem. Når vi etter hvert kom frem til broen viste det seg at det ville bli vanskeligere enn vi først hadde trodd og komme oss til målet. Vi måtte på en eller annen måte krysse motorveien. Hva er vel da bedre enn å risikere livet ved å gå rett over veien? Vi prøvde flere underganger, men kom aldri dit vi skulle. På veien så vi et radisson sas hotell, som vi måtte ha bilde av. Etter å ha gått ganske lenge kom vi endelig fra til McDonalds hvor vi spiste lunsj nr.2. Denne gangen ble vi faktisk mette.
I lonely planet boken står det om en kino som har engelsk tekst og av og til engelsk tale på filmene de viser, så vi dro dit for å prøve å finne New Moon. Det bød på litt problemer når vi ikke fant kinoen i det hele tatt. Vi gav til slutt opp, gikk på butikken og snopa litt og så dro vi tilbake på hotellet. Vi var i grunn utslitt! På hotellet hadde vi Disney channel, først gang med engelsk talende tv så vi før vi sovnet rundt ti så vi på tv.
Vi hadde avtalt med de som jobbet på hotellet at vi skulle ha frokost klokken ni, så kvart på ni sto jeg opp og dusjet. Vi hadde dusj med skikkelig trykk!! Og varmt vann hele tiden! Dusjen vi har i Vanadzor har ikke noe særlig trykk og varmen på vannet varierer veldig de gangene vi faktisk har nok vann til å dusje. Til frokost fikk vi servert brød, egg og ost, og bare te å drikke. Flaks vi hadde brus på rommet så vi fikk drukket litt når vi kom opp igjen. Etter Signe hadde dusjet dro vi ut for å finne et helgemarked som er nede ved elven. Vi fant markedet ganske fort, men samme problemet som i går oppstod. Vi kom oss ikke over motorveien uten å risikere livet. Vi fant et overgangsfelt, men det hadde ikke noen funksjon.. Ingen stoppet for oss. Når vi endelig kom oss over, var det egentlig ikke så mye å se der. Bare gammalt skrot og en del malerier. Vi bestemte oss for å se om vi fant noen butikker i nærheten i stedet. Vi gikk rundt i noen bakgater, men fant ikke noe særlig av interesse. Vi gikk tilbake til hovedgaten (uten og møtte krysse motorveien!) og fant en koselig kafé hvor vi spiste lunsj. Etterpå bestemte vi oss for å gå oppover hovedgaten. Vi gikk innom en del butikker og vi fikk kjøpt noen julegaver. Vi kjøpte også postkort, så vi satt oss ned på en kafé og skrev. På vei ned igjen samme gaten stoppet vi på en butikk vi var innom før på dagen. Signe kjøpte seg en bukse, og jeg en genser. Deretter dro vi tilbake på hotellet. Igjen var vi slitne. Vi satt oss til å se på Disney channel. Senere bestemte vi oss for å dra ned til sentrum for å spise middag. Når vi gikk ut av metroen møtte vi de samme to guttene som vi møtte før på dagen utenfor metroen og dagen før inne på metroen. Vi ble alle helt satt ut av å møte på hverandre igjen. Hva er sjansen for det i en så stor by som Tbilisi?
Vi gikk på en Kina restaurant. Vi satt der en god stund, og etter vi var ferdig å spise drøyde vi ut tiden litt til. Vi ville ikke sovne igjen klokken ti i dag igjen. Når det var på tide å betale gikk det opp for oss at vi kanskje ikke hadde nok kontanter. Vi fikk en smule panikk, for vi visste ikke om de tok kort eller ikke. Det gjorde de heldigvis så vi slapp å gå for å finne en minibank. Tror ikke vi har sett en eneste plass i Vanadzor hvor de tar kort inne på en butikk eller restaurant. Vi dro etter hvert tilbake til hotellet. Der så vi slutten på en film på Disney channel før vi la oss til å sove.
Neste morgen var det frokost enda tidligere. I tillegg hadde vi glemt å skru på vekkerklokke, så vi forsov oss en smule. Etter frokost gikk vi opp igjen på rommet og dusjet. Istedenfor for å dra inn til sentrum gikk vi i dag i område rundt hotellet. St.Trinity chuch var like ved hotellet så det var første stopp. Det var en gigantisk kirke med gulltak. Vi prøvde å gå inn, men siden det var søndag var et stappfullt inni kirken så vi så ikke så mye. Vi gikk litt rundt i hagen før vi gikk videre. Presidentboligen var neste stopp. Vi så ikke så mye på grunn av gjerde og alle vaktene som sto i nærheten. Vi telte vaktene fra selve huset og ned til broen (kanskje 500m) og vi telte 20 stk. Deretter prøvde vi å finne et postkontor for å sende kortene vi skrev dagen før. Det første vi fant var helt forlatt, så vi gikk inn på hotellet rett ved (radisson sas) å spurte om de viste om et annet postkontor. Det gjorde de, men det var stengt. Like ved var det en restaurant, så vi satt oss der og spiste lunsj. Det var restauranten på Mariott hotell, så det var litt dyrt men vi fikk virkelig nok mat! Ingen av oss klarte å spise opp.
Vi gikk tilbake på butikken vi handlet julegaver dagen før og kjøpte gaver til Ofelya og Nona. Deretter dro vi til hotellet. Igjen så vi på Disney channel. Det var ikke noe spennende på, så jeg sovnet. Jeg sov nesten en time. Når jeg våknet bestemte vi oss for å dra og se om vi fant noen plass å shoppe. Vi dro til området hvor den første McDonaldsen vi var på ligger. Der fant vi mange butikker, men vi kjøpte ikke noe. Etter hvert bestemte vi oss for at det var på tide å spise noe, selv om vi egentlig ikke var så sultne. Vi gikk til kafeen vi spiste lunsj på dagen før. Vi drøyde ut tiden så vi ikke kom tilbake på hotellet så tidelig. Vi kjøpte med oss sjokoladecroissant når vi gikk. På hotellet pakket vi det vi kunne så vi slapp å gjøre det tidelig neste dag. Vi la oss ikke alt for sent siden vi måtte tidelig opp.
Ti over halv sju sto vi opp mandag morgen. Vi spiste frokost klokken sju, og kjørte til busstasjonen klokken halv åtte. Med litt hjelp av en drosje sjåfør fant vi en marshutka til Yerevan. De fortalte oss at det gikk en marshutka til Vanadzor klokken ti, men vi orket ikke vente. Halv ni kjørte vi av gårde. Vi kjørte heldigvis en annen vei en vi gjorde til, så det var ikke så humpete. Veien vi kjørte hjem var mye kortere også. Vi hadde ingen problemer på grensen heller, men vi brukte mye lenger tid enn de andre pga. visum. De var iskaldt, men det hjalp ikke å komme inn igjen i bussen. Vi fikk ikke igjen varmen før vi var hjemme i leiligheten og hadde skrudd gassen på fullt. På bussen var det en mann/gutt som snakket ganske bra engelsk så han hjalp oss med å kommunisere med vaktene på grensen og bussjåføren, selv om vi hadde klart oss uten tolk.
Norwegian day i Spitak
Søndag 8.november var vi i Spitak for å ha ”norwegian day”. Vært år har de en dag hvor de lærer om et annet land, lager tradisjonell mat og leker forskjellige leker fra det landet. I år var det Norge. Signe og jeg har vært i Spitak to ganger tideligere for å planlegge denne dagen slik at den blir best mulig.
Ti over ni møtte vi Yulianna på busstasjonen og tok buss til Spitak. Der ble vi møtt av Grisha. På kontoret til YMCA begynte vi å lage vaffelrøre. Flaks at ei av jentene på TenSing hadde vaffeljern som vi fikk låne. De hadde ikke en skikkelig bolle, så vi laget røren i en boks og vi rørte med en gaffel. Det tok sin tid! Vi beregnet at det kom ca.45 personer så vi laget røre av 6-7liter melk. Vi fikk etter hvert en ordentlig bolle, så da kunne vi steke vafler og lage en ny røre samtidig. Klokken 12 kom speiderne, og vi var fortsatt ikke ferdig med vaflene, så de gikk i forveien. Når vi endelig ble ferdig tok vi taxi til dit hvor de andre var.
Når v kom frem introduserte alle seg. Deretter hadde vi en slags quiz om Norge med ”vote with your feet”. Det syntes speiderne var kjempe artig! Neste lek var hauk og due, bare uten snakkingen. Denne leken likte de kjempe godt. Deretter prøvde vi å lære dem ”kjære gud jeg har det godt”. Det var mildt sagt flaut! Signe og jeg måtte synge alene foran ca 40 personer! De fikk det ikke helt til, men det ble bedre etter hvert! Deretter lekte vi blinkeleken. Det var ikke like artig, så vi holdt ikke på så lenge. Så var det tid for blitz. Istedenfor at alle la seg i ei klynge som vi er vant til, fikk vi beskjed om å legge oss på en rekke å holde oss fast i de to på siden. To av lederne fikk i oppgave å løse opp ”knuten” på to minutter. Når de to minuttene var gått var det fortsatt fem personer igjen og lederne knakk sammen av utmattelse! Det passet dermed veldig godt med en matpause! Vi delte ut vafler og sendte rundt sukker til å ha på. Det virket som de fleste likte vaflene. Mange hadde kondensert melk på istedenfor sukker. De har tydeligvis noe som ligner, en russisk rett, bare at den er mye saltere.
Etter en stund var det på tide å dra tilbake. Alle ryddet sammen sakene sine og passet på at det ikke lå igjen noe søppel. De delte seg inn i tre grupper, og så gikk ei og ei gruppe hjemover. Tilbake på YMCA var det evaluering med lederne og noen av guttene som er under prosessen å bli ledere. Alle virket veldig fornøyde. Etter evalueringen ble vi tilbudt middag, men ettersom vi var slitne og Yulianna hadde lyst hjem takket vi nei. Før vi dro drakk vi te og spiste småkaker. Det hele har vært kjempe artig, synes hvert fall jeg.
Ti over ni møtte vi Yulianna på busstasjonen og tok buss til Spitak. Der ble vi møtt av Grisha. På kontoret til YMCA begynte vi å lage vaffelrøre. Flaks at ei av jentene på TenSing hadde vaffeljern som vi fikk låne. De hadde ikke en skikkelig bolle, så vi laget røren i en boks og vi rørte med en gaffel. Det tok sin tid! Vi beregnet at det kom ca.45 personer så vi laget røre av 6-7liter melk. Vi fikk etter hvert en ordentlig bolle, så da kunne vi steke vafler og lage en ny røre samtidig. Klokken 12 kom speiderne, og vi var fortsatt ikke ferdig med vaflene, så de gikk i forveien. Når vi endelig ble ferdig tok vi taxi til dit hvor de andre var.
Når v kom frem introduserte alle seg. Deretter hadde vi en slags quiz om Norge med ”vote with your feet”. Det syntes speiderne var kjempe artig! Neste lek var hauk og due, bare uten snakkingen. Denne leken likte de kjempe godt. Deretter prøvde vi å lære dem ”kjære gud jeg har det godt”. Det var mildt sagt flaut! Signe og jeg måtte synge alene foran ca 40 personer! De fikk det ikke helt til, men det ble bedre etter hvert! Deretter lekte vi blinkeleken. Det var ikke like artig, så vi holdt ikke på så lenge. Så var det tid for blitz. Istedenfor at alle la seg i ei klynge som vi er vant til, fikk vi beskjed om å legge oss på en rekke å holde oss fast i de to på siden. To av lederne fikk i oppgave å løse opp ”knuten” på to minutter. Når de to minuttene var gått var det fortsatt fem personer igjen og lederne knakk sammen av utmattelse! Det passet dermed veldig godt med en matpause! Vi delte ut vafler og sendte rundt sukker til å ha på. Det virket som de fleste likte vaflene. Mange hadde kondensert melk på istedenfor sukker. De har tydeligvis noe som ligner, en russisk rett, bare at den er mye saltere.
Etter en stund var det på tide å dra tilbake. Alle ryddet sammen sakene sine og passet på at det ikke lå igjen noe søppel. De delte seg inn i tre grupper, og så gikk ei og ei gruppe hjemover. Tilbake på YMCA var det evaluering med lederne og noen av guttene som er under prosessen å bli ledere. Alle virket veldig fornøyde. Etter evalueringen ble vi tilbudt middag, men ettersom vi var slitne og Yulianna hadde lyst hjem takket vi nei. Før vi dro drakk vi te og spiste småkaker. Det hele har vært kjempe artig, synes hvert fall jeg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
