På mandag, litt etter vi kom hjem fra Georgia, kom Ani og Lilit for å filme at vi lager vafler. De hadde et prosjekt på skolen som gikk ut på å presentere et lands kjøkken. Deres gruppe valgt Norge, så vi sa ja til å hjelpe dem. De var på besøk med oss forrige onsdag også, for å få vite oppskrift på vafler og for å få teksten på ”ja, vi elsker”. De hadde med seg ei venninne som filmet for dem også. Jeg laget vaffelrøre mens jeg forklarte og de filmet. De fortalte også at de skulle prøve å lage lutefisk, men istedenfor å lage skikkelig lutefisk skulle de ha ost på. Vi avtalte og møtes klokken ett neste dag, slik at vi kunne være med å se presentasjonen. Vi var virkelig spent på hva de hadde forberedt. Ingen av oss har hørt om ”lutefisk” med ost.
Vi møtte jentene ved MaxBurger. Når vi kom til skolen hadde alle i gruppen til Ani og Lilit på seg svarte skjørt, hvit bluse og rød vest. De sa det skulle forestille bunad, men vi syns de så mer ut som servitører. De hadde også pyntet et bord hvor de hadde maten de hadde tilberedt. De hadde hvit duk som var pyntet med røde, hvite og blå servietter. Det hele minnet oss om 17.mai. I tillegg til vafflene og ”lutefisken” hadde de også tilberedt brødskiver med sild og gløgg, som egentlig var varm vin.
Presentasjonen begynte med at Lilit la frem basis informasjon om Norge og at hun introduserte oss. Deretter viste de en film fra youtube. Som egentlig er en tullefilm, men som likevel er ganske sann. Så gikk de videre til at alle i gruppen snakket om norsk tradisjonell mat som for eksempel lutefisk, kjøttkaker, smalehove, brunost og viltmat. Det var ikke noe vi ikke kunne si oss enig i, så de har gjort en god jobb. De sa til og med at disse rettene var typiske søndagsmiddager eller bare for spesielle anledninger, men de nevnte ikke så mye om hverdagsmat. De viste en film som besto av mange matbilder, og deretter filmen hvor vi lager vafler. Helt til slutt viste de en film av Aleksander Rybak når han vant eurovision. De hadde laget en liten dans til også.
Det var en gruppe til, som hadde valgt Kina. De var ikke like godt forberedt som den andre gruppen, og hadde en mye kortere presentasjon. De hadde tilberedt ”fortune cookies” og te.
Vi syns det hele var utrolig artig! Morsomt å se hvordan andre oppfatter norsk mat og norske tradisjoner. Det var også folk fra tv der, som drev og filmet. Vi syns de filmet oss hele tiden.. Vi fikk vite noen dager senere at jeg hadde vært på tv, men at de ikke hadde sett Signe. Vi viste ikke om det så vi fikk ikke sett det, men det er kanskje like greit!
mandag 7. desember 2009
Snartur til Georgia!
I helgen var vi en snartur til Georgia. Vi dro tidelig fredag morgen med Emilia og Marcin (polske volontører) til hovedstaden, Tbilisi. Der møtte vi en venn av Emilia som tok oss med til hotellet hvor Signe og jeg skulle sove. Der skiltes vi, så Signe og jeg var på egenhånd. Vi var pittelitt bekymret over hvordan vi skulle gjøre oss forstått, men som vi fort forsto snakket mange flere engelsk i Georgia enn i Armenia. Vi sløste ikke bort tid på å være på hotellet, så vi dro rett til Freedom square hvor vi fikk kart over Tbilisi på et informasjons senter.
På kartet stod det flere spisesteder enn i lonely planet boken, så vi valgte en som ikke var langt fra Freedom Square. Det var en røykfullt cafe hvor vi bestilte pizza. Den var så stor at vi fikk hele to biter hver! Vi bestemte oss derfor for å gå gjennom gamlebyen over ene broen og gå til nærmeste McDonalds. I gamlebyen så vi mange kirker, men gikk ikke inn i noen av dem. Når vi etter hvert kom frem til broen viste det seg at det ville bli vanskeligere enn vi først hadde trodd og komme oss til målet. Vi måtte på en eller annen måte krysse motorveien. Hva er vel da bedre enn å risikere livet ved å gå rett over veien? Vi prøvde flere underganger, men kom aldri dit vi skulle. På veien så vi et radisson sas hotell, som vi måtte ha bilde av. Etter å ha gått ganske lenge kom vi endelig fra til McDonalds hvor vi spiste lunsj nr.2. Denne gangen ble vi faktisk mette.
I lonely planet boken står det om en kino som har engelsk tekst og av og til engelsk tale på filmene de viser, så vi dro dit for å prøve å finne New Moon. Det bød på litt problemer når vi ikke fant kinoen i det hele tatt. Vi gav til slutt opp, gikk på butikken og snopa litt og så dro vi tilbake på hotellet. Vi var i grunn utslitt! På hotellet hadde vi Disney channel, først gang med engelsk talende tv så vi før vi sovnet rundt ti så vi på tv.
Vi hadde avtalt med de som jobbet på hotellet at vi skulle ha frokost klokken ni, så kvart på ni sto jeg opp og dusjet. Vi hadde dusj med skikkelig trykk!! Og varmt vann hele tiden! Dusjen vi har i Vanadzor har ikke noe særlig trykk og varmen på vannet varierer veldig de gangene vi faktisk har nok vann til å dusje. Til frokost fikk vi servert brød, egg og ost, og bare te å drikke. Flaks vi hadde brus på rommet så vi fikk drukket litt når vi kom opp igjen. Etter Signe hadde dusjet dro vi ut for å finne et helgemarked som er nede ved elven. Vi fant markedet ganske fort, men samme problemet som i går oppstod. Vi kom oss ikke over motorveien uten å risikere livet. Vi fant et overgangsfelt, men det hadde ikke noen funksjon.. Ingen stoppet for oss. Når vi endelig kom oss over, var det egentlig ikke så mye å se der. Bare gammalt skrot og en del malerier. Vi bestemte oss for å se om vi fant noen butikker i nærheten i stedet. Vi gikk rundt i noen bakgater, men fant ikke noe særlig av interesse. Vi gikk tilbake til hovedgaten (uten og møtte krysse motorveien!) og fant en koselig kafé hvor vi spiste lunsj. Etterpå bestemte vi oss for å gå oppover hovedgaten. Vi gikk innom en del butikker og vi fikk kjøpt noen julegaver. Vi kjøpte også postkort, så vi satt oss ned på en kafé og skrev. På vei ned igjen samme gaten stoppet vi på en butikk vi var innom før på dagen. Signe kjøpte seg en bukse, og jeg en genser. Deretter dro vi tilbake på hotellet. Igjen var vi slitne. Vi satt oss til å se på Disney channel. Senere bestemte vi oss for å dra ned til sentrum for å spise middag. Når vi gikk ut av metroen møtte vi de samme to guttene som vi møtte før på dagen utenfor metroen og dagen før inne på metroen. Vi ble alle helt satt ut av å møte på hverandre igjen. Hva er sjansen for det i en så stor by som Tbilisi?
Vi gikk på en Kina restaurant. Vi satt der en god stund, og etter vi var ferdig å spise drøyde vi ut tiden litt til. Vi ville ikke sovne igjen klokken ti i dag igjen. Når det var på tide å betale gikk det opp for oss at vi kanskje ikke hadde nok kontanter. Vi fikk en smule panikk, for vi visste ikke om de tok kort eller ikke. Det gjorde de heldigvis så vi slapp å gå for å finne en minibank. Tror ikke vi har sett en eneste plass i Vanadzor hvor de tar kort inne på en butikk eller restaurant. Vi dro etter hvert tilbake til hotellet. Der så vi slutten på en film på Disney channel før vi la oss til å sove.
Neste morgen var det frokost enda tidligere. I tillegg hadde vi glemt å skru på vekkerklokke, så vi forsov oss en smule. Etter frokost gikk vi opp igjen på rommet og dusjet. Istedenfor for å dra inn til sentrum gikk vi i dag i område rundt hotellet. St.Trinity chuch var like ved hotellet så det var første stopp. Det var en gigantisk kirke med gulltak. Vi prøvde å gå inn, men siden det var søndag var et stappfullt inni kirken så vi så ikke så mye. Vi gikk litt rundt i hagen før vi gikk videre. Presidentboligen var neste stopp. Vi så ikke så mye på grunn av gjerde og alle vaktene som sto i nærheten. Vi telte vaktene fra selve huset og ned til broen (kanskje 500m) og vi telte 20 stk. Deretter prøvde vi å finne et postkontor for å sende kortene vi skrev dagen før. Det første vi fant var helt forlatt, så vi gikk inn på hotellet rett ved (radisson sas) å spurte om de viste om et annet postkontor. Det gjorde de, men det var stengt. Like ved var det en restaurant, så vi satt oss der og spiste lunsj. Det var restauranten på Mariott hotell, så det var litt dyrt men vi fikk virkelig nok mat! Ingen av oss klarte å spise opp.
Vi gikk tilbake på butikken vi handlet julegaver dagen før og kjøpte gaver til Ofelya og Nona. Deretter dro vi til hotellet. Igjen så vi på Disney channel. Det var ikke noe spennende på, så jeg sovnet. Jeg sov nesten en time. Når jeg våknet bestemte vi oss for å dra og se om vi fant noen plass å shoppe. Vi dro til området hvor den første McDonaldsen vi var på ligger. Der fant vi mange butikker, men vi kjøpte ikke noe. Etter hvert bestemte vi oss for at det var på tide å spise noe, selv om vi egentlig ikke var så sultne. Vi gikk til kafeen vi spiste lunsj på dagen før. Vi drøyde ut tiden så vi ikke kom tilbake på hotellet så tidelig. Vi kjøpte med oss sjokoladecroissant når vi gikk. På hotellet pakket vi det vi kunne så vi slapp å gjøre det tidelig neste dag. Vi la oss ikke alt for sent siden vi måtte tidelig opp.
Ti over halv sju sto vi opp mandag morgen. Vi spiste frokost klokken sju, og kjørte til busstasjonen klokken halv åtte. Med litt hjelp av en drosje sjåfør fant vi en marshutka til Yerevan. De fortalte oss at det gikk en marshutka til Vanadzor klokken ti, men vi orket ikke vente. Halv ni kjørte vi av gårde. Vi kjørte heldigvis en annen vei en vi gjorde til, så det var ikke så humpete. Veien vi kjørte hjem var mye kortere også. Vi hadde ingen problemer på grensen heller, men vi brukte mye lenger tid enn de andre pga. visum. De var iskaldt, men det hjalp ikke å komme inn igjen i bussen. Vi fikk ikke igjen varmen før vi var hjemme i leiligheten og hadde skrudd gassen på fullt. På bussen var det en mann/gutt som snakket ganske bra engelsk så han hjalp oss med å kommunisere med vaktene på grensen og bussjåføren, selv om vi hadde klart oss uten tolk.
På kartet stod det flere spisesteder enn i lonely planet boken, så vi valgte en som ikke var langt fra Freedom Square. Det var en røykfullt cafe hvor vi bestilte pizza. Den var så stor at vi fikk hele to biter hver! Vi bestemte oss derfor for å gå gjennom gamlebyen over ene broen og gå til nærmeste McDonalds. I gamlebyen så vi mange kirker, men gikk ikke inn i noen av dem. Når vi etter hvert kom frem til broen viste det seg at det ville bli vanskeligere enn vi først hadde trodd og komme oss til målet. Vi måtte på en eller annen måte krysse motorveien. Hva er vel da bedre enn å risikere livet ved å gå rett over veien? Vi prøvde flere underganger, men kom aldri dit vi skulle. På veien så vi et radisson sas hotell, som vi måtte ha bilde av. Etter å ha gått ganske lenge kom vi endelig fra til McDonalds hvor vi spiste lunsj nr.2. Denne gangen ble vi faktisk mette.
I lonely planet boken står det om en kino som har engelsk tekst og av og til engelsk tale på filmene de viser, så vi dro dit for å prøve å finne New Moon. Det bød på litt problemer når vi ikke fant kinoen i det hele tatt. Vi gav til slutt opp, gikk på butikken og snopa litt og så dro vi tilbake på hotellet. Vi var i grunn utslitt! På hotellet hadde vi Disney channel, først gang med engelsk talende tv så vi før vi sovnet rundt ti så vi på tv.
Vi hadde avtalt med de som jobbet på hotellet at vi skulle ha frokost klokken ni, så kvart på ni sto jeg opp og dusjet. Vi hadde dusj med skikkelig trykk!! Og varmt vann hele tiden! Dusjen vi har i Vanadzor har ikke noe særlig trykk og varmen på vannet varierer veldig de gangene vi faktisk har nok vann til å dusje. Til frokost fikk vi servert brød, egg og ost, og bare te å drikke. Flaks vi hadde brus på rommet så vi fikk drukket litt når vi kom opp igjen. Etter Signe hadde dusjet dro vi ut for å finne et helgemarked som er nede ved elven. Vi fant markedet ganske fort, men samme problemet som i går oppstod. Vi kom oss ikke over motorveien uten å risikere livet. Vi fant et overgangsfelt, men det hadde ikke noen funksjon.. Ingen stoppet for oss. Når vi endelig kom oss over, var det egentlig ikke så mye å se der. Bare gammalt skrot og en del malerier. Vi bestemte oss for å se om vi fant noen butikker i nærheten i stedet. Vi gikk rundt i noen bakgater, men fant ikke noe særlig av interesse. Vi gikk tilbake til hovedgaten (uten og møtte krysse motorveien!) og fant en koselig kafé hvor vi spiste lunsj. Etterpå bestemte vi oss for å gå oppover hovedgaten. Vi gikk innom en del butikker og vi fikk kjøpt noen julegaver. Vi kjøpte også postkort, så vi satt oss ned på en kafé og skrev. På vei ned igjen samme gaten stoppet vi på en butikk vi var innom før på dagen. Signe kjøpte seg en bukse, og jeg en genser. Deretter dro vi tilbake på hotellet. Igjen var vi slitne. Vi satt oss til å se på Disney channel. Senere bestemte vi oss for å dra ned til sentrum for å spise middag. Når vi gikk ut av metroen møtte vi de samme to guttene som vi møtte før på dagen utenfor metroen og dagen før inne på metroen. Vi ble alle helt satt ut av å møte på hverandre igjen. Hva er sjansen for det i en så stor by som Tbilisi?
Vi gikk på en Kina restaurant. Vi satt der en god stund, og etter vi var ferdig å spise drøyde vi ut tiden litt til. Vi ville ikke sovne igjen klokken ti i dag igjen. Når det var på tide å betale gikk det opp for oss at vi kanskje ikke hadde nok kontanter. Vi fikk en smule panikk, for vi visste ikke om de tok kort eller ikke. Det gjorde de heldigvis så vi slapp å gå for å finne en minibank. Tror ikke vi har sett en eneste plass i Vanadzor hvor de tar kort inne på en butikk eller restaurant. Vi dro etter hvert tilbake til hotellet. Der så vi slutten på en film på Disney channel før vi la oss til å sove.
Neste morgen var det frokost enda tidligere. I tillegg hadde vi glemt å skru på vekkerklokke, så vi forsov oss en smule. Etter frokost gikk vi opp igjen på rommet og dusjet. Istedenfor for å dra inn til sentrum gikk vi i dag i område rundt hotellet. St.Trinity chuch var like ved hotellet så det var første stopp. Det var en gigantisk kirke med gulltak. Vi prøvde å gå inn, men siden det var søndag var et stappfullt inni kirken så vi så ikke så mye. Vi gikk litt rundt i hagen før vi gikk videre. Presidentboligen var neste stopp. Vi så ikke så mye på grunn av gjerde og alle vaktene som sto i nærheten. Vi telte vaktene fra selve huset og ned til broen (kanskje 500m) og vi telte 20 stk. Deretter prøvde vi å finne et postkontor for å sende kortene vi skrev dagen før. Det første vi fant var helt forlatt, så vi gikk inn på hotellet rett ved (radisson sas) å spurte om de viste om et annet postkontor. Det gjorde de, men det var stengt. Like ved var det en restaurant, så vi satt oss der og spiste lunsj. Det var restauranten på Mariott hotell, så det var litt dyrt men vi fikk virkelig nok mat! Ingen av oss klarte å spise opp.
Vi gikk tilbake på butikken vi handlet julegaver dagen før og kjøpte gaver til Ofelya og Nona. Deretter dro vi til hotellet. Igjen så vi på Disney channel. Det var ikke noe spennende på, så jeg sovnet. Jeg sov nesten en time. Når jeg våknet bestemte vi oss for å dra og se om vi fant noen plass å shoppe. Vi dro til området hvor den første McDonaldsen vi var på ligger. Der fant vi mange butikker, men vi kjøpte ikke noe. Etter hvert bestemte vi oss for at det var på tide å spise noe, selv om vi egentlig ikke var så sultne. Vi gikk til kafeen vi spiste lunsj på dagen før. Vi drøyde ut tiden så vi ikke kom tilbake på hotellet så tidelig. Vi kjøpte med oss sjokoladecroissant når vi gikk. På hotellet pakket vi det vi kunne så vi slapp å gjøre det tidelig neste dag. Vi la oss ikke alt for sent siden vi måtte tidelig opp.
Ti over halv sju sto vi opp mandag morgen. Vi spiste frokost klokken sju, og kjørte til busstasjonen klokken halv åtte. Med litt hjelp av en drosje sjåfør fant vi en marshutka til Yerevan. De fortalte oss at det gikk en marshutka til Vanadzor klokken ti, men vi orket ikke vente. Halv ni kjørte vi av gårde. Vi kjørte heldigvis en annen vei en vi gjorde til, så det var ikke så humpete. Veien vi kjørte hjem var mye kortere også. Vi hadde ingen problemer på grensen heller, men vi brukte mye lenger tid enn de andre pga. visum. De var iskaldt, men det hjalp ikke å komme inn igjen i bussen. Vi fikk ikke igjen varmen før vi var hjemme i leiligheten og hadde skrudd gassen på fullt. På bussen var det en mann/gutt som snakket ganske bra engelsk så han hjalp oss med å kommunisere med vaktene på grensen og bussjåføren, selv om vi hadde klart oss uten tolk.
Norwegian day i Spitak
Søndag 8.november var vi i Spitak for å ha ”norwegian day”. Vært år har de en dag hvor de lærer om et annet land, lager tradisjonell mat og leker forskjellige leker fra det landet. I år var det Norge. Signe og jeg har vært i Spitak to ganger tideligere for å planlegge denne dagen slik at den blir best mulig.
Ti over ni møtte vi Yulianna på busstasjonen og tok buss til Spitak. Der ble vi møtt av Grisha. På kontoret til YMCA begynte vi å lage vaffelrøre. Flaks at ei av jentene på TenSing hadde vaffeljern som vi fikk låne. De hadde ikke en skikkelig bolle, så vi laget røren i en boks og vi rørte med en gaffel. Det tok sin tid! Vi beregnet at det kom ca.45 personer så vi laget røre av 6-7liter melk. Vi fikk etter hvert en ordentlig bolle, så da kunne vi steke vafler og lage en ny røre samtidig. Klokken 12 kom speiderne, og vi var fortsatt ikke ferdig med vaflene, så de gikk i forveien. Når vi endelig ble ferdig tok vi taxi til dit hvor de andre var.
Når v kom frem introduserte alle seg. Deretter hadde vi en slags quiz om Norge med ”vote with your feet”. Det syntes speiderne var kjempe artig! Neste lek var hauk og due, bare uten snakkingen. Denne leken likte de kjempe godt. Deretter prøvde vi å lære dem ”kjære gud jeg har det godt”. Det var mildt sagt flaut! Signe og jeg måtte synge alene foran ca 40 personer! De fikk det ikke helt til, men det ble bedre etter hvert! Deretter lekte vi blinkeleken. Det var ikke like artig, så vi holdt ikke på så lenge. Så var det tid for blitz. Istedenfor at alle la seg i ei klynge som vi er vant til, fikk vi beskjed om å legge oss på en rekke å holde oss fast i de to på siden. To av lederne fikk i oppgave å løse opp ”knuten” på to minutter. Når de to minuttene var gått var det fortsatt fem personer igjen og lederne knakk sammen av utmattelse! Det passet dermed veldig godt med en matpause! Vi delte ut vafler og sendte rundt sukker til å ha på. Det virket som de fleste likte vaflene. Mange hadde kondensert melk på istedenfor sukker. De har tydeligvis noe som ligner, en russisk rett, bare at den er mye saltere.
Etter en stund var det på tide å dra tilbake. Alle ryddet sammen sakene sine og passet på at det ikke lå igjen noe søppel. De delte seg inn i tre grupper, og så gikk ei og ei gruppe hjemover. Tilbake på YMCA var det evaluering med lederne og noen av guttene som er under prosessen å bli ledere. Alle virket veldig fornøyde. Etter evalueringen ble vi tilbudt middag, men ettersom vi var slitne og Yulianna hadde lyst hjem takket vi nei. Før vi dro drakk vi te og spiste småkaker. Det hele har vært kjempe artig, synes hvert fall jeg.
Ti over ni møtte vi Yulianna på busstasjonen og tok buss til Spitak. Der ble vi møtt av Grisha. På kontoret til YMCA begynte vi å lage vaffelrøre. Flaks at ei av jentene på TenSing hadde vaffeljern som vi fikk låne. De hadde ikke en skikkelig bolle, så vi laget røren i en boks og vi rørte med en gaffel. Det tok sin tid! Vi beregnet at det kom ca.45 personer så vi laget røre av 6-7liter melk. Vi fikk etter hvert en ordentlig bolle, så da kunne vi steke vafler og lage en ny røre samtidig. Klokken 12 kom speiderne, og vi var fortsatt ikke ferdig med vaflene, så de gikk i forveien. Når vi endelig ble ferdig tok vi taxi til dit hvor de andre var.
Når v kom frem introduserte alle seg. Deretter hadde vi en slags quiz om Norge med ”vote with your feet”. Det syntes speiderne var kjempe artig! Neste lek var hauk og due, bare uten snakkingen. Denne leken likte de kjempe godt. Deretter prøvde vi å lære dem ”kjære gud jeg har det godt”. Det var mildt sagt flaut! Signe og jeg måtte synge alene foran ca 40 personer! De fikk det ikke helt til, men det ble bedre etter hvert! Deretter lekte vi blinkeleken. Det var ikke like artig, så vi holdt ikke på så lenge. Så var det tid for blitz. Istedenfor at alle la seg i ei klynge som vi er vant til, fikk vi beskjed om å legge oss på en rekke å holde oss fast i de to på siden. To av lederne fikk i oppgave å løse opp ”knuten” på to minutter. Når de to minuttene var gått var det fortsatt fem personer igjen og lederne knakk sammen av utmattelse! Det passet dermed veldig godt med en matpause! Vi delte ut vafler og sendte rundt sukker til å ha på. Det virket som de fleste likte vaflene. Mange hadde kondensert melk på istedenfor sukker. De har tydeligvis noe som ligner, en russisk rett, bare at den er mye saltere.
Etter en stund var det på tide å dra tilbake. Alle ryddet sammen sakene sine og passet på at det ikke lå igjen noe søppel. De delte seg inn i tre grupper, og så gikk ei og ei gruppe hjemover. Tilbake på YMCA var det evaluering med lederne og noen av guttene som er under prosessen å bli ledere. Alle virket veldig fornøyde. Etter evalueringen ble vi tilbudt middag, men ettersom vi var slitne og Yulianna hadde lyst hjem takket vi nei. Før vi dro drakk vi te og spiste småkaker. Det hele har vært kjempe artig, synes hvert fall jeg.
søndag 25. oktober 2009
Visit by Yerevan TenSing
Sunday the 11th of October Yerevan tensing came to Vanadzor for a gathering. The girls in Vanadzor tensing were excited and had been planning the day for about two weeks. We met an hour early and made the last preparations and rehearsed our dances one last time. When they arrived we greeted them with a cake and each of us gave each of them some flowers and a stone with “TS” glued on top. When everyone had received their gift we gathered in a circle so everyone could introduce themselves. As an ice breaker we played a game, which involved throwing a teddy bear around the circle and when everyone had received it once we did it over again, but you had to receive it from the same person and give to the same person. It ended in chaos..
Then we moved over to something more relevant, some exercises to warm up our voices. When we were warm enough we thought them the song “Give it up” and an Armenian song. When our guests got a hang of the songs we moved over to dancing. First two professionals from Vanadzor YMCA danced and then we all danced cha cha cha and salsa. To cool down after the dances we played a polish game that Emilia and Martin led. When we were finished playing two boys from Yerevan played traditional Armenian songs on clarinet and drums. Many of the girls danced. After some songs we had a break, with lots of nice food. I don’t think anyone was hungry after all that food.
When we gathered after the break we danced a traditional Armenian dance and a dance that a couple of our girls learned from some Norwegians on a camp for our guests. They bravely tried to follow, but most gave up during the dances. To let everybody join we put on random music so everyone could dance freely. After a while we settled down, and Anna had devotion. To end such a wonderful day we all drew a picture together kind of to describe our day. And as a final goodbye we all hugged and kissed. As our guests were leaving, some of us stood in front of their bus to prevent them from leaving, eventually they had to give in and let them go. All in all it was a great day! We hope that in not to long we from Vanadzor TenSing can go to Yerevan and visit them like they visited us.
Then we moved over to something more relevant, some exercises to warm up our voices. When we were warm enough we thought them the song “Give it up” and an Armenian song. When our guests got a hang of the songs we moved over to dancing. First two professionals from Vanadzor YMCA danced and then we all danced cha cha cha and salsa. To cool down after the dances we played a polish game that Emilia and Martin led. When we were finished playing two boys from Yerevan played traditional Armenian songs on clarinet and drums. Many of the girls danced. After some songs we had a break, with lots of nice food. I don’t think anyone was hungry after all that food.
When we gathered after the break we danced a traditional Armenian dance and a dance that a couple of our girls learned from some Norwegians on a camp for our guests. They bravely tried to follow, but most gave up during the dances. To let everybody join we put on random music so everyone could dance freely. After a while we settled down, and Anna had devotion. To end such a wonderful day we all drew a picture together kind of to describe our day. And as a final goodbye we all hugged and kissed. As our guests were leaving, some of us stood in front of their bus to prevent them from leaving, eventually they had to give in and let them go. All in all it was a great day! We hope that in not to long we from Vanadzor TenSing can go to Yerevan and visit them like they visited us.
Vanadzor YMCA
Her kommer litt info om arbeidet på Vanadzor YMCA.
Tirsdag og fredag møtes det en gjeng ungdommer på YMCA-huset i Vanadzor for å synge, danse, leke og holde på med drama, bedre kjent som TenSing. Rett og slett ha det gøy! Det er dessverre bare jenter som er med nå, uten om en polsk volontør. I tillegg til øvelsene har de også en og annen sammenkomst med TenSing fra andre byer. De har en egen leder for dans, en for sang, en for drama og en hovedleder. Planleggingen er litt uklart for oss, men vi har alltids noe å holde på med. TenSing har både nye og gamle medlemmer, og har fått flere nye medlemmer bare den siste mnd. Eneste kriteriet for å være med er at du må være mellom tretten og hundre år og like å synge og danse. TenSing ble etablert i 2000 ved hjelp av TenSing Norway, så TenSing her har en lik struktur som TenSing i Norge.
”Scream” er et rockeband som holder til på YMCA. Musikken de spiller er en miks mellom klassisk rock og jazz, country og blues med elementer av tradisjonell armensk musikk. En og annen gang har de konserter i Vanadzor, og på de to konsertene de har hatt i år har de fått strålende kritikk. De har fem faste medlemmer, men inni mellom har de besøk av de som lærer å spille gitar. På YMCA tilbyr de også gitar timer. Først i en gruppe, deretter individuelt. Når man har spilt en stund kan man være med på øvelsene til ”Scream” for å bli mer vant med å spille flere sammen. For å begynne på gitarkurs må man være 10år.
Onsdag og fredag er det ”English Club” for de som kan nok engelsk til å holde en samtale og som er over femten år. En av reglene på klubben, som medlemmene har laget selv, er nemlig at man bare skal snakke engelsk. Her gjør vi alt mulig, alt fra leker til diskusjoner om klima endringer og demokrati bygging. Klubben begynte som en bokklubb men har over tid endret seg til slik den er i dag. På onsdager er det normalt at en av deltakerne leder klubben, mens på lørdagene er det lederen, Julianna, som har klubben. De siste fem minuttene på onsdagene kommer de med konstruktiv kritikk til de som har hatt ansvaret den dagen, dermed kan de forbedre seg til neste gang de skal lede klubben.
Fra tid til annen har de også diskusjonsgruppe på YMCA. Når de møtes diskuterer de diverse temaer relatert til demokrati. Målet med gruppen er å øke gruppearbeid følelsen i gruppen, men også for at de skal lære seg ærlighet, respekt, ansvar og omsorg. I gruppa føler ungdommene hvor viktig akkurat de er og hvor viktig det er å bry seg om samfunnet. Deltagerne er fra 16 år og oppover.
To ganger i uken er det også mulig å delta på yoga timer. Dette for å hindre sykdom, gjenopprette og roe ned spente nerver, for å gjøre kroppen fleksibel og bli selvsikker.
Hver dag, unntatt søndag er det Child care på YMCA mellom 10 og 2. Her kan foreldrene levere ungene så de får leke og ha det moro med andre barn. Ca en time hver dag har de også undervisning for barna. Dette varierer mellom armensk, russisk, engelsk og litt andre nyttige ting.
Det er også mulighet å få engelskundervisning, men det er ikke vi involvert i.
Torsdag denne uken begynte Signe og jeg norsk klubb også! Hvor vi har tenkt å lære dem noen fraser norsk, norske leker, og sanger. Vi er ikke her så alt for lenge så vi har ikke tenkt å lære dem så alt for avanserte ting.
I januar begynner de også med en ny klubb, rettere sagt undervisning, i maling. Tigran studerer kunst på universitetet og har sagt ja til å ha undervisning for de som vil på YMCA. Tigran har også en god del erfaring med utstillinger og vil hjelpe elevene sine med å lage til små utstillinger.
Vi er involvert i TenSing og English Club. Så langt har vi ledet English Club en gang, og i TenSing har vi vært mer deltakere enn noe annet, men skal etter hvert bli mer involvert i hvert fall andaktene. Vi har også planer om å lære TenSing gruppa en norsk julesang før vi reiser hjem til jul. Hver onsdag er det vi som har ansvar for lek og moro etter undervisningen på child care.
Tirsdag og fredag møtes det en gjeng ungdommer på YMCA-huset i Vanadzor for å synge, danse, leke og holde på med drama, bedre kjent som TenSing. Rett og slett ha det gøy! Det er dessverre bare jenter som er med nå, uten om en polsk volontør. I tillegg til øvelsene har de også en og annen sammenkomst med TenSing fra andre byer. De har en egen leder for dans, en for sang, en for drama og en hovedleder. Planleggingen er litt uklart for oss, men vi har alltids noe å holde på med. TenSing har både nye og gamle medlemmer, og har fått flere nye medlemmer bare den siste mnd. Eneste kriteriet for å være med er at du må være mellom tretten og hundre år og like å synge og danse. TenSing ble etablert i 2000 ved hjelp av TenSing Norway, så TenSing her har en lik struktur som TenSing i Norge.
”Scream” er et rockeband som holder til på YMCA. Musikken de spiller er en miks mellom klassisk rock og jazz, country og blues med elementer av tradisjonell armensk musikk. En og annen gang har de konserter i Vanadzor, og på de to konsertene de har hatt i år har de fått strålende kritikk. De har fem faste medlemmer, men inni mellom har de besøk av de som lærer å spille gitar. På YMCA tilbyr de også gitar timer. Først i en gruppe, deretter individuelt. Når man har spilt en stund kan man være med på øvelsene til ”Scream” for å bli mer vant med å spille flere sammen. For å begynne på gitarkurs må man være 10år.
Onsdag og fredag er det ”English Club” for de som kan nok engelsk til å holde en samtale og som er over femten år. En av reglene på klubben, som medlemmene har laget selv, er nemlig at man bare skal snakke engelsk. Her gjør vi alt mulig, alt fra leker til diskusjoner om klima endringer og demokrati bygging. Klubben begynte som en bokklubb men har over tid endret seg til slik den er i dag. På onsdager er det normalt at en av deltakerne leder klubben, mens på lørdagene er det lederen, Julianna, som har klubben. De siste fem minuttene på onsdagene kommer de med konstruktiv kritikk til de som har hatt ansvaret den dagen, dermed kan de forbedre seg til neste gang de skal lede klubben.
Fra tid til annen har de også diskusjonsgruppe på YMCA. Når de møtes diskuterer de diverse temaer relatert til demokrati. Målet med gruppen er å øke gruppearbeid følelsen i gruppen, men også for at de skal lære seg ærlighet, respekt, ansvar og omsorg. I gruppa føler ungdommene hvor viktig akkurat de er og hvor viktig det er å bry seg om samfunnet. Deltagerne er fra 16 år og oppover.
To ganger i uken er det også mulig å delta på yoga timer. Dette for å hindre sykdom, gjenopprette og roe ned spente nerver, for å gjøre kroppen fleksibel og bli selvsikker.
Hver dag, unntatt søndag er det Child care på YMCA mellom 10 og 2. Her kan foreldrene levere ungene så de får leke og ha det moro med andre barn. Ca en time hver dag har de også undervisning for barna. Dette varierer mellom armensk, russisk, engelsk og litt andre nyttige ting.
Det er også mulighet å få engelskundervisning, men det er ikke vi involvert i.
Torsdag denne uken begynte Signe og jeg norsk klubb også! Hvor vi har tenkt å lære dem noen fraser norsk, norske leker, og sanger. Vi er ikke her så alt for lenge så vi har ikke tenkt å lære dem så alt for avanserte ting.
I januar begynner de også med en ny klubb, rettere sagt undervisning, i maling. Tigran studerer kunst på universitetet og har sagt ja til å ha undervisning for de som vil på YMCA. Tigran har også en god del erfaring med utstillinger og vil hjelpe elevene sine med å lage til små utstillinger.
Vi er involvert i TenSing og English Club. Så langt har vi ledet English Club en gang, og i TenSing har vi vært mer deltakere enn noe annet, men skal etter hvert bli mer involvert i hvert fall andaktene. Vi har også planer om å lære TenSing gruppa en norsk julesang før vi reiser hjem til jul. Hver onsdag er det vi som har ansvar for lek og moro etter undervisningen på child care.
Leiligheta vår <3
I Vanadzor bor vi i vår egen leilighet, med hvert vårt rom. Vi er storfornøyd! Dette er så mye mer en vi hadde forventet. Ikke at vi vet helt hva vi forventet oss, men det var hvert fall ikke dette! Først uken syntes vi det var litt ekkelt, ettersom noen andre helt klart har bodd her før oss. Vi hadde stor innkjøp av vaske artikler, og startet med de
t mest nødvendige som dekketøyet, badekar, vask og stue. Eneste problemet var at vi skjønte ikke når vi hadde vann og ikke.. Ikke fikk vi til å få varmevann heller. Etter mye styr frem og tilbake skjønte vi endelig vannrutinene i dette sære landet. Det regner jo hele tiden, men like vel må de spare vann. Vi skjønner det hvert fall ikke!
t mest nødvendige som dekketøyet, badekar, vask og stue. Eneste problemet var at vi skjønte ikke når vi hadde vann og ikke.. Ikke fikk vi til å få varmevann heller. Etter mye styr frem og tilbake skjønte vi endelig vannrutinene i dette sære landet. Det regner jo hele tiden, men like vel må de spare vann. Vi skjønner det hvert fall ikke!Tilbake til leiligheten vår. På stua har vi en rød sofa og to røde stoler, men de er alle dekket med et gyselig beige trekk med et slags bladmønster. Foran sofaen og stolene er det et fint stuebord. På gulvet er det et stort rødt teppe som dekker nesten hele gulvet. Vi har en pitte liten tv på et mye større tv-bord, som forresten bare har rusiske og armenske kanaler, og et gigantisk slags skap som er fylt med noen andres greier. Vi har til og med piano! Ikke at vi har komt så langt at vi har spilt på det. Stua er vel det rommet hvor vi tilbringer mest tid. Fra første uka har vi hatt faste plasser. Signe i ene stolen og jeg i sofaen. På s
tua har vi også en gassovn som har stått på siden vi kom.
tua har vi også en gassovn som har stått på siden vi kom. 
Kjøkkenet er sak for seg selv. Vi har masse skap og skuffer, med nesten ingenting i, et stort kjøkkenbord med to krakker og et kjøleskap som stinker helt grusomt! Kjøleskapet har for øyeblikket bestemt seg for ikke å funke, så vi er litt bekymret for norvegian vår! Nyeste innslaget på kjøkkenet er vår lenge etterlengtede ovn! Som forresten ikke går på gass, men som er elektrisk! Helt utrolig at det fins i våre øyne! Den tar nå opp halve kjøkkenbordet vårt.
Andre halvdel av kjøkkenet, som er separert fra resten med en vegg, består av vasken og komfyren vår. Over vasken, inni skapet er det et tørkestativ for oppvasken vår. Vi tørr aldri å bruke varmevannet på kjøkkenet, for den ene gangen vi prøvde det eksploderte nesten badet vårt. Komfyren er 
et eget mysterium ettersom vi bare får en plate til å fungere skikkelig. Som jeg har skrevet tidligere tok det oss to timer å steke pannekaker første gangen! Vi har blitt ekstremt mye flinkere nå, nesten eksperter å regnes! Mer om det i et eget blogginnlegg om pannekake lagingen vår.
et eget mysterium ettersom vi bare får en plate til å fungere skikkelig. Som jeg har skrevet tidligere tok det oss to timer å steke pannekaker første gangen! Vi har blitt ekstremt mye flinkere nå, nesten eksperter å regnes! Mer om det i et eget blogginnlegg om pannekake lagingen vår.Badet er som hvilket som helst annet bad, uten om gasstingen på veggen som varmer opp varmevannet vårt. Den fungerer litt etter egen vilje, men den gjør som vi vil etter et par forsøk som oftest. Vi er ikke helt vant til slike gassdupeditter, så vi er generelt skep
tisk til alt som innebærer å bruke den. Toalettet er også som hvilket som helt toalett. Bortsett fra et rør som lekker vann, som vi har blitt lovt skulle være fikset for en uke siden.
tisk til alt som innebærer å bruke den. Toalettet er også som hvilket som helt toalett. Bortsett fra et rør som lekker vann, som vi har blitt lovt skulle være fikset for en uke siden. Signe har dobbelt seng på rommet sitt og et skap. Hun har også en liten balkong. Jeg har enkelseng, pult og et slags skap som er fylt med noen andres greier. Sengene er greie, bortsett fra at vi ikke har helt vanlige madrasser. Det virker som om det er dun madrasser, noe som gjør at det blir litt tynt på midten. Ingen av oss har lys på rommet, men vi klarer oss =)
torsdag 24. september 2009
Forste uka i Armenia!
Naa har vi allerede vaert ei uke i Armenia og vi begynner aa finne oss til rette. Vi har allerede begynt paa oppgavene vaare paa YMCA of Vanadzor og prover aa bli kjent med alle menneskene vi skal tilbringe de neste maanedene med. YMCA har en egen barnehage paa kontoret, saa vi tilbringer ca to timer der hver dag. Saa langt har det vaert ganske kjedelig siden de andre ansatte ikke snakker noe saerlig engelsk og barna ser paa oss med frykt i blikket. Tirsdag og fredag er vi med paa TenSing. Noe som absolutt ikke kan sammenlignes med hva TenSing er i Norge. De to gangene vi har vaert der har vi lekt og danset. Noe vi er litt lettet over, siden ingen av oss har vaert med i TenSing for. Onsdag og lordag er vi med paa english club. Det er en klubb hvor de bare skal snakke engelsk. All tid utenom dette har vi fri. Saa langt har vi brukt den tiden paa aa ordne til leiligheten vaar og se paa Veronika Mars paa dataen til Signe.
Paa mandag var det nasjonal dag i Armenia, men vi kan ikke si vi merket noe saerlig til det.. De kan virkelig laere noe av Norge! Vi dro til Yerevan med de to polske frivillige og to ansatte paa YMCA (Ofelia og Levon). De tok oss med paa en liten sightseeing runde for aa se litt av Yerevan i den deilige varmen. Paa kvelden var det planlagt konsert, men for vi kom saa langt begynte det aa holje ned! For at vi ikke skulle kjede oss mens vi ventet paa konserten gikk Ofelia, Signe og jeg paa shopping, men vi fant ikke noe spesielt.. Regnet nektet aa gi seg, saa naar konserten fortsatt ikke hadde begynt en time forsinket bestemte vi oss for aa dra hjem. Ved drosjene motte vi to gutter som har vaert med i bandet paa YMCA og de klarte aa overtale oss til aa var litt lenger saa vi fikk med oss konserten. I det vi var paa vei tilbake til konserten begynte det aa pos regne igjen.. Vi fikk tak i paraplyer, men det var igrunn litt for sent.. Vi var allerede kliss vaate. ca klokka ti dro vi hjem. Vi har ogsaa vaert paa det nye leirstedet deres for aa vaske ned.
Som dere kanskje har forstaatt har vi vaar egen leilighet, med hvert vart soverom =) vi har slitt litt med aa forstaa naar vi har vann og ikke, men tror vi har skjont det naa. vi har vann midt paa dagen og annen hver morgen og kveld. Noe som visst nok er kjempe bra ettersom mange plasser har de bare vann annen hver dag. Vi har ogsaa gass ovn, noe som var litt skummelt i begynnelsen. Her om dagen lagen vi pannekaker, men med vaar ikke saa alt for rette stekepanna som vi maate holde over flammen hele tiden. Om vi provde aa sette den ned dode flammen med en gang =( det tok ca to timer!! Naar vi trenger varmevann blir det varmet opp av en slags gassting inni dusjen. KJEMPE skummelt!! Spesielt forste gangene vi skulle dusje... En annen ting som ogsaa bekymrer oss litt er at det alltid lukter gass i leiligheten. Bilder av leiligheten kommer snart!
Vi har ikke saa veldig god internett forbindelse, men skal prove aa vaer litt flinkere til aa oppdatere =)
Paa mandag var det nasjonal dag i Armenia, men vi kan ikke si vi merket noe saerlig til det.. De kan virkelig laere noe av Norge! Vi dro til Yerevan med de to polske frivillige og to ansatte paa YMCA (Ofelia og Levon). De tok oss med paa en liten sightseeing runde for aa se litt av Yerevan i den deilige varmen. Paa kvelden var det planlagt konsert, men for vi kom saa langt begynte det aa holje ned! For at vi ikke skulle kjede oss mens vi ventet paa konserten gikk Ofelia, Signe og jeg paa shopping, men vi fant ikke noe spesielt.. Regnet nektet aa gi seg, saa naar konserten fortsatt ikke hadde begynt en time forsinket bestemte vi oss for aa dra hjem. Ved drosjene motte vi to gutter som har vaert med i bandet paa YMCA og de klarte aa overtale oss til aa var litt lenger saa vi fikk med oss konserten. I det vi var paa vei tilbake til konserten begynte det aa pos regne igjen.. Vi fikk tak i paraplyer, men det var igrunn litt for sent.. Vi var allerede kliss vaate. ca klokka ti dro vi hjem. Vi har ogsaa vaert paa det nye leirstedet deres for aa vaske ned.
Som dere kanskje har forstaatt har vi vaar egen leilighet, med hvert vart soverom =) vi har slitt litt med aa forstaa naar vi har vann og ikke, men tror vi har skjont det naa. vi har vann midt paa dagen og annen hver morgen og kveld. Noe som visst nok er kjempe bra ettersom mange plasser har de bare vann annen hver dag. Vi har ogsaa gass ovn, noe som var litt skummelt i begynnelsen. Her om dagen lagen vi pannekaker, men med vaar ikke saa alt for rette stekepanna som vi maate holde over flammen hele tiden. Om vi provde aa sette den ned dode flammen med en gang =( det tok ca to timer!! Naar vi trenger varmevann blir det varmet opp av en slags gassting inni dusjen. KJEMPE skummelt!! Spesielt forste gangene vi skulle dusje... En annen ting som ogsaa bekymrer oss litt er at det alltid lukter gass i leiligheten. Bilder av leiligheten kommer snart!
Vi har ikke saa veldig god internett forbindelse, men skal prove aa vaer litt flinkere til aa oppdatere =)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
